Alle rettigheter 2021 Nordreisa kirkelige fellesråd

Nordreisa kirke


 

I Reisadalen, omtrent 40 kilometer fra Storslett er det et område som kalles Kirkestilla. Det var der de sagde tømmeret som ble sendt nedover elva til Storslett og skulle bli til Nordreisa kirke.  Arkitekt og stadskonduktør Christian Henrik Grosch skriver 9. august 1852 til Kirkedepartementet at han sender ”de af det høie Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen, tilhørende Skjervøe Præstegjeld, paa 5 Blade med tilhørende Beskrivelse og Overslag”. Kirken ble innviet 8. oktober 1856 av biskop Knud Gislesen.

Ved vedlikehold av kirken opp gjennom årene har man forsøkt å ta vare på kirkens opprinnelige utseende. Dette er særlig merkbart innvendig ettersom man ikke har panelt igjen tømmerveggene. Mang en kirkegjenger har nok latt seg fascinere over de mektige tømmerstokkene og den imponerende lafteteknikk som er utført i en tid med bare hånddrevne verktøyer.

 

Interiøret
Maleriet i altertavlen er malt av Mons Breidvik i 1923, og har tittelen ”Nedtagelsen”. Teksten under maleriet er fra Joh. 1,29: Se det Guds Lam som bærer Verdens Synd. Dette er et velkjent motiv i kirkekunsten, og man mener Breidvik har hentet inspirasjon til dette bildet fra Peter Paul Rubens berømte altermaleri i Vår Frue-katedralen i Antwerpen. I tida før denne altertavlen kom sto det et enkelt, hvitmalt kors på alteret.

 

Under den siste krigsvinteren (1944-45) ble kirken brukt som bolig for tyske soldater, og servicebygget ved siden av (den gang likhus) ble brukt som hestestall. Heldigvis ble kirken spart under brenningen av Finnmark og Nord-Troms 1945. Mye av inventaret forsvant denne perioden, men en del år etter krigen fant man  dåpsfatet fra 1856 i en haug med hestemøkk. Det ble restaurert og henger nå til pynt på veggen ved dåpssakristiet. Etter krigen har man ved hjelp av innsamlede midler fra befolkningen i Nordreisa og utflyttede reisaværinger i Amerika gjort det mulig å fornye inventaret.
 

På taket til dåpssakristiet står kirkens første klokke. Den var en gave fra innbyggerne, gitt i form av diverse sølv– og bronsegjenstander. Det sies at denne klokka hadde en nydelig klang og kunne høres flere kilometer opp i Reisadalen. Under klokkeringing på en av høytidene i1975 sprakk klokka på grunn av ekstrem kulde. Ny klokke ble kjøpt i 1976 og er noe mindre enn den gamle.

13. september 2020 ble et nytt prosesjonskrusifiks med tilhørende lysestaker innviet til bruk i Nordreisa kirke. Krusifikset er utformet av kunsthåndverker Jørgen Hansen fra Skjervøy, og gitt som en gave fra Kirkeforeningen i Nordreisa. 

 

Et krusifiks er et kors med en kristuslignelse festet til det. På prosesjonskorset er kristuslignelsen et "Jesugram" som består av de greske bokstavene IHS. Disse greske bokstavene tilsvarer i vårt alfabet bokstavene JES, og representerer de to første og den siste bokstaven i navnet Jesus, For å markere at det er et forkortet ord er det satt en bølgestrek over ordet. I vårt Jesugram er bølgestreken satt over bokstaven I, slik at det dannes et kors.

Jesugrammet er plassert i en "Mandorla", en mandelformet glorie fra tidlig kristen tid som symboliserer porten mellom himmel og jord. Ut fra mandorlaen går det 33 lysstråler, en for hvert av Jesu år på jorden.

Korset er et kløverbladkors, hvor trekløveren er et symbol på treenigheten. I tillegg har kløverbladet fått en "trikvetra" med samme symbolikken. At det er tre kløverblad henger sammen med den vanlige trefoldige forsterkelsen som vi ofte finner i Bibelen.
Korset står på en svart halvkule som skal symbolisere Golgata, "Kalvarieberget".
I de fire korshjørnene er det plassert et vinløv som er hentet fra altertavlens rammeverk, og vintreet har fra gammelt av vært et kristussymbol.
Fargesymbolikken er rød som blodets og kjærlighetens farge, hvit som det himmelske lys, blått som himmelens farge og gull, som vanligvis symboliserer kongeverdighet, men som også kan symbolisere himmelsk lys.

Korset er laget av en furustokk som er hentet ut fra veggen i Nordreisa kirke. På baksiden av korset kan man se de opprinnelige øksesporene stå igjen. På baksiden er det også et gammelt kristussymbol fra den første kristne tid, som bare skulle forstås av de innvidde. Symbolet består av en dobbelt V, romertallet fem. Fem og fem blir ti, altså romertallet X. I det greske alfabetet er X lik K, og representer i dette symbolet første bokstav i "Kristus". 

Bærestengene til prosesjonskrusifikset og lysestakene har fått profiler og farger fra døpefonten for å knytte det nye inventaret til det gamle. I tillegg har lysestakene fått profiler fra en av lysestakene på alteret.


 
Orgelet
En ikke ubetydelig del av inventaret og kirkens arbeidsredskap er orgelet. I 1908 ble det første orgelet, et harmonium, kjøpt og plassert i koret. Dette ble avløst av kirkens første pipeorgel bygd av Vestre’s orgel– og pianofabrik i 1968. Dette orgelet var dessverre ikke noe godt kjøp, og bare 30 år etterpå begynte man prosessen med å skaffe et nytt orgel. Denne gangen la man mye tid og krefter i planleggingen, og vi kan nå glede oss over et nytt orgel som absolutt tilfredsstiller de strengeste kvalitetskrav. Det ble innviet 6. november 2005, har 19 stemmer og er bygget av Robert Gustavsson orgelbyggeri AB.

Tilbake